Både persongalleriet og handlingen er klassisk: Husmannsgutten Hans elsker storbondedatteren Ingrid, som gjengjelder kjærligheten. Storbonden vil imidlertid gifte henne bort til Gunnar, som Ingrid ikke vil vite noe av. Gunnar og Hans møtes på en fest og havner i slåsskamp. Gunnar trekker kniven, men faller selv over den og dør. I den tro at han har drept Gunnar, reiser Hans til byen hvor han livnærer seg som sirkusartist. Byen er landsbygdas rake motsetning med umoral og forfall. Drevet av hjemlengsel drar han tilbake til bygda og det eneste som kan få ham til å vinne Ingrid: Han må skyte Trollelgen. Klarer han det er Ingrid hans. Det har storbonden selv lovet.
Handlingen er forholdsvis tungsindig, men er myket opp med komiske situasjoner, knyttet til en annen av Ingrids beundrere, den klossete tjenestegutten. I dag virker nok historien banal, men her er effektiv bildefortelling fra norsk films pionertid med spennende kamerakjøringer og i det hele tatt et filmhåndverk som imponerer.
“«Denne husmannsgutten tror han skal få datter di!»
«Da må han nok skyte Troll-elgen først da!»
TROLL-ELGEN
TROLL-ELGEN
Norge 1927
Regi: Walter Fyrst
Medv: Tryggve Larssen, Bengt Djurberg, Julie Lampe, Tove Tellback
Spilletid: 95 minutter
Språk: Stumfilm (norsk tekst)
Aldersgrense: Tillatt for alle
Omtale: Norsk filmklubbforbund
Trivia:
Filmen er en filmatisering av romanene «Troll-elgen» og «Skoggangsmann» av Mikkjel Fønhøs. Handlingen kunne dermed legges til bondemiljø, noe som den gang sikret publikum i kinosalen.